Cutie



Kommer igjen?



Begynte savne legge ut bilder m jeg si, men jeg kommer kanskje med mer nr PCen min kommer tilbake fra reperasjon.

Morgenstund har gull i munn




Min strste skatt




Kosefredag!

Idag gikk Jeg, Janne og Odin p Pastabakeriet og t oss gode og mette! Kjekt komme seg ut med venner for en gangs skyld. Det blir mye hjemmesitting nr du har en liten baby, noe som er greit i seg selv men kan i lengden bli litt ensomt. Kjekt ha gode venner som bor et steinkast unna! Hadde pasta cabonara, en av mine favoritter, s jeg var relativt fornyd!






Minecraft sunset

Spilte litt minecraft idag, s her fr dere et flott bilde av solnedgangen (fr zombiene kommer og jager deg inn i huset). Kjekkeste spillet i verden!




Sminke og telefon

Visste ikke hva jeg skulle ta bilde av idag ettersom jeg har brukt hele dagen til rydde og ikke vert ute. Derfor viser jeg heller favorittene av det jeg smrer i trynet daglig hihi.


Jeg smrer ikke denne i trynet, hehe, men dekselet er s stt!

God morgen




God natt

N er det rett fr lille Odin sovner og med det er det p tide at jeg og hopper i loppekassa. Dagen idag har vert rolig med lite til og fra. Jeg fikk skt barnehageplass til hsten s fr jeg krysse fingrene og hpe p det beste, for da kan jeg g p skole til hsten. Ellers ikke s mye mer si en at livet er bra og ting gr kjempeflott. Odin var litt smhissig idag morres, men det gav seg da vi kom oss avgrde p tur.






Dagen som snudde livet mitt p hodet.

Dette ble skrevet under graviditeten. beholde Odin var den beste avgjrelsen jeg noen gang har gjort.

Jeg hadde nettopp skt p folkehyskole langt mot nord og var i ekstase, etter to r med jobbing ville jeg begynne med skole og studier, reiser og masse annet kjekt man skal gjre i vre yngre r. Opp i alt styret, alle planer og forventninger glemte jeg av at p-piller er viktige saker, dermed begynte jeg slurve uten helt tenke over det selv. Plutselig en dag i februar synes jeg at jeg var litt vel seint ute, noe jeg fortalte kjresten med en gang. Det var alts en mulighet for at jeg var blitt gravid. Der og da bestemte jeg meg fult og helt at abort var eneste utvei, for n var det skole og fremtiden min som var viktig. Han var med p den, ikke virket han srlig bekymret heller. Jeg bestemte meg for vente litt for se om mensen dukket opp og det ble til at jeg ventet mange uker. S kom mensen, trodde jeg, men det var falsk alarm fikk jeg vite i etterkant. Det var frst uka etterp jeg kjpte en test bare for vre helt bombesikker, men jeg var egentlig sikker p at det ikke var noe. Ikke var jeg kvalm, kastet ikke opp en eneste gang, ikke hadde jeg smerter noen steder. Ingen av graviditetssymptomene var tilstede hos meg.

Jeg tok testen helt ut av det bl en dag. Laget meg noe spise mens jeg ventet og trasket bekymringsfri mot testen. Positiv? Jeg ble ikke noe srlig redd, for jeg tenkte at den mtte vre feil, s jeg dobbeltsjekket pakken. Joda, jeg var gravid iflge testen. Hjertet mitt begynte smhoppe nr jeg s at den var 99% sikker. ?Reklame som ikke stemmer?, tenkte jeg. Venninna mi (som jeg bor sammen med) kom gende forbi. ?Er den positiv??spurte jeg. Hun visste jeg hadde mistanke. ?Ja, det er den?. Da kjente jeg at svetten kom, men jeg forble rolig. Vi sm snakket litt om saken til kjresten min kom hjem.

Jeg fortalte han med en gang. Ingen reaksjon. ?Du vet jo hva du skal gjre?, sa han bestemt. Jeg kjente jeg ble sint, mest p meg selv, at jeg ikke engang hadde vurdert beholde. Det var noe helt annet sitte der og vite at barnet ditt vokste i magen din, at det var du som mtte avbryte begynnelsen p et liv. Jeg ringte venninna mi og fortalte hele historien og vi gikk ut for ta en tur. Hun snakket mye om det ta abort og flelser rundt dette. Det gav meg masse synspunkter for og mot, noe som hjalp meg i valget. Jeg mtte kjresten p vei hjem, det s ut som om han hadde roet seg og hrte p det venninna mi hadde si. Etterp gikk han p trening med en kompis og jeg gikk hjem. Jeg satt p dataen og skte p alt som hadde med barn og graviditet gjre, leste andres historier og s alle muligheter fra hvert sitt perspektiv. Da han kom hjem satte han seg ned og s veldig rolig ut. Han smilte og sa at han stttet meg i hva en jeg valgte. Jeg er en realist, jeg visste at om jeg skulle beholde ville det bli en grusvei uten like, og muligheten for ende opp alene tenkte jeg alltid p.

Dagene gikk og jeg hadde bestilt legetime og tenkte ta turen innom helsestasjonen. Jeg ville ikke fortelle foreldrene mine fr jeg hadde valgt, ellers hadde jeg nok tatt abort, for vinne en diskusjon mot pappa er som vinne i lotto. Kjresten var veldig glad plutselig, og sa hele tiden at det var flott og hvor mye han gledet seg. Legen min (som jeg tror er veldig imot abort) kom med mange grunner for at jeg skulle beholde og forklarte mange muligheter jeg hadde for bde studier og konomi. Helsessteren sa og det at dette var noe jeg mtte tenke nye gjennom, for jeg vurderte sterkt ta abort uten at noen fikk vite om det, ikke engang foreldrene mine. Innerst inne ville jeg beholde barnet mitt, jeg tenkte alltid p hvordan hun/han ville se ut, hvilket kjnn det blir osv. Jeg begynte legge merke til barn p gaten, barneklr i butikker og barnelyder ellers. Jeg kjente meg s utrolig glad og varm at ta abort ble til slutt ikke aktuelt.

Jeg ringte foreldrene mine, fortalte hans mor og noen f andre venner. Jeg bestilte ultralyd time og fant ut at jeg var 9 uker p vei og at termin var 2. november. Hjertelyden var sterk og frisk og alt var som det skulle. Vi var begge glade for bli mamma og pappa, men kunne ikke helt vise det ettersom vre foreldre var i terpemodus. Ikke var vi modne nok, ikke hadde vi gode jobber, ikke var vi ferdig utdannet og ikke visste vi hva vi begikk oss ut i. Alle disse tingene hadde jeg allerede grublet i timevis p s hre detfra dem ble som en oppsummering, men tristere. Jeg flte jeg hadde sviktet hele familien min, at jeg var den skitne lille jenta som ikke ble noe. Jeg tenkte p hva folk kom til si, hva de kom til hviske bak ryggen min osv. Det ble et kaos av en annen verden for f meg til kvitte meg med det fr uke 12. Foreldre sto i k for overbevise meg (selv om de stttet meg i valget mitt)om at fjerne klumpen i magen var det eneste rette. Jeg ble s lei at jeg begynte og ikke ta telefonen, ikke svare p mail eller facebook, bare stengemeg selv inne og vente det ut. Kjresten var flink trste meg og gav meg mye hp i tunge tider. S kom 12. uke og kaoset var over, n var det bare gjre det beste utav situasjonen som det ble sakt. Heldigvis var det en lettelse hre at foreldrene mine stttet meg og var en smule glade for bli besteforeldre. Jeg forstr at de tenker p meg og fremtiden min, og de vil bare at jeg og barnet skal f en god fremtid. Det er ingenting jeg vil mer en tilrettelegge en god fremtid for barnet mitt. Jeg er tross alt 20 r gammel, mye eldre enn mange unge mdre, jeg er i teorien voksen og burde klare dette helt fint. Hvis 15 ringer klarer det helt fint, skal jeg ogs klare det. Altsom trengs er mye hard jobbing fremover.




Odin








Tur i kulda

Var p trilletur med mamma (mormoren til Odin) idag og fikk knipset noen bilder. Det var kjempekaldt ute s vi hadde pakket oss inn i store boblejakker! Odin var godt pakket inn i ullklr og l i Voksi-posen sin, god og varm.






Iskaldt!


Gina flte for at hun skulle vise sin vakre autfait idag :)

Den slitte sko




Odin koser seg

Etter dagens trilletur fikk Odin trene litt p gulvet. Han er veldig sterk og klarer nesten snu seg fra mage til rygg! Flinke lille krabat.




Odin var med jentene p spa-kveld

Kort fortalt var vi en gjeng som fikk besk av en selger fra Forever Living som fortalte oss om produktene deres, som hovedsaklig er hudpleie. Vi har hatt en lignende kveld fr som handlet mer om Aloe Vera. I kveldens demonstrasjon og presentasjon fikk vi et herlig fotbad og fikk rense ansiktet med forskjellige produkter som skrubb, cleanser, serum, toner og to forskjellige fuktighetskremer. Etter vi var ferdige fltes huden min silkemyk! Veldig positivt at vi fr prve produktene fr vi kjper noe. Anbefaler folk som liker hudpleie og ser etter gode produkter til like facebook-siden til hun som selger dem, da kan dere se tilbud og oppdateringer. PS: Jeg har veldig sensitiv hud og fr ofte kviser og uren hud av bruke kremer, men disse er helt magiske, tro meg!Odin sov mesteparten, ellers mtte jeg jo ta bilder av han og Gina. Fikk noen relativt morsome bilder av de to bestevennene! N glemte jeg legge ved at dette skjedde hjemme hos Gina.


Vi fikk et kjekt ark hvor vi kunne krysse av det vi ville ha og bestille produktene der og da, nyttig!


Slik s Gina ut etter en heftig maske som stivnet helt da hun fikk den p. N vet jeg hvordan hun kommer til se ut i fremtiden!


Ingen fortalte meg at vi mtte ankomme uten sminke, s jeg mtte fjerne den der og da.


Mtte nesten le meg halvt i hel da jeg s forskjellen p utrykkene her, yndig!


Sist men ikke minst duckface!

Kaldt vr ute idag




S var kvelden kommet




Odins autfait denne strlende Tirsdagen



Var han ikke st? :)

Odin er pakkesel!

Haha, nei vi legger ikke ting opp ham hvis noen tror det! Jeg og Janne tok en tur til butikken idag, og jeg drikker utallige mengder melk, s jeg kjpte 3 melkekartonger og 3 eplejuice, og siden jeg ikke gidder bre alt det tunge helt hjem legger vi alt under vognen som er helt perfet! Da slipper vi bre p det tunge og kan bare trille det avgrde. Laget taco med kylligkjttdeig og masse salat, mmm! Ellers har jeg ryddet og vasket litt idag, som jeg ikke fikk helt ferdig s prosessen fortsetter imorgen nr Thomas kommer seg avgrde p skolen.






Fdselshistorien

Frst og fremst m jeg si at det er deler av fdselen som er relativt tkete for meg, men jeg skal prve fortelle den s godt som mulig. Det hele begynte natt til tirsdag 6 november. Meg og Thomas hadde vert p Ikea og kjrt rundt hele dagen i forveien og p kvelden sto jeg og hoppet opp og ned for prve f fortgang i ting. Midt p natten kjente jeg plutselig et popp i magen og s rant vannet ut i hele senga. Thomas spratt opp som ei kule og hoppet rundt som en forvirra kanin mens han pakket siste rest av klrne sine. Jeg mtte st p badet og vente p at vannet skulle minske, men det tok minst en halvtime fr jeg turte kle p meg for reise til sykehuset. Da vi kom til sykehuset i 2 tiden ble jeg lagt p CTG (en maskin som mler rier og hjertelyden til barnet) og l der i en 20 minutt fr vi fikk rom. Jeg hadde p dette tidspunktet ikke srlig vondt, men kjente fremdeles noen sm rier som kom og gikk. Jeg ble sjekket og hadde 3 cm pning, alts veldig tidlig i fdselen. Jeg fikk ligge i badekaret en stund for roe meg ned og slappe godt av og bare vente p at mer skulle skje. Til slutt sa jordmor at jeg skulle f noe sove p og at Thomas skulle f seng slik at han kunne vre med meg hele natten. Jeg fikk ei svr morfinspryte i lret for dempe smertene noe og ei sovepille. Den morfinspryten og pillen gjorde meg bare kvalm og svimmel s det synes jeg var helt undvendig.

Morgenen etter ble jeg sjekket igjen og da hadde jeg dessverre ikke pnet meg mer en sist gang, l bare p 3 cm da ogs, s jeg ble bedt om g hjem og heller vente der til smertene eskalerte og riene kom mer regelmessig. Jeg ble lettere sint og frustrert og begynte lure p hvor lenge jeg skulle g rundt med disse smertene. Det ble kveld fr vi kom hjem og jeg var blitt relativt sliten. Vi prvde sove litt men jeg bare vknet nr riene kom og tok tak i Thomas og jamret av smerte. Til slutt ble det s gale at jeg ikke orket mer og jeg mente at det ikke var lenge igjen n. S vi kjrte tilbake til sykehuset og denne gangen lovet de at jeg skulle ikke bli sendt hjem igjen, takk gud! Jeg fikk et nytt rom uten badekaret, noe som jeg ble irritert p for jeg hadde gledet meg til ligge oppi der. Thomas var kjempeflink som prvde oppmuntre meg og f i meg mat og vann, selv om mesteparten bare kom opp igjen. Da kom jordmor for sjekke pningen min og jeg var bare kommet meg opp i 4 cm p all den tiden. Jeg husker jeg ble s frustrert og tenkte at jeg aldri kom til f han ut. Hvis jeg ikke hadde pnet meg mer til klokken 8 skulle jeg settes igang med drypp og det hele, noe jeg ikke ville. Jeg fikk igjen ei sovepille men nektet morfinen siden jeg flte ikke den hjalp sist gang og da hjalp den vel heller ikke n. Jordmora sa at det var greit og fant seng til Thomas (som var sliten selv av lite svn) ogs fikk vi fred til prve sove. Sovepillen fungerte ikke i det hele tatt og det tok ikke lang tid fr jeg omtrent skrek meg gjennom smertene fra riene. Jordmor foreslo at jeg skulle ta en dusj for lindre smertene litt. Turen bort til dusjen var det verste jeg noen gang har vert med p, for det fltes ut som om ryggen min knakk i to hver rie. Da jeg endelig kom meg inn i dusjen var det helt fantastisk godt, og jeg ble sittende der inne i kanskje en time. Thomas passet p meg hele tiden. Det strste problemet oppsto da jeg skulle ut av dusjen og tilbake p rommet mitt, for da hadde jeg s vondt og var s sliten at jeg klarte ikke reise meg. Jeg prvde hele tiden men jeg mtte sette meg ned igjen. Det endte dermed med at jeg mtte sitte i rullestol de ti meterne tilbake til rommet.

Etter en lang natt med rier ser man slik ut!

P morgenkvisten, etter ha ligget og sugd i lystgassmaska hele natten kom jordmor og sjekket pningen igjen. "Her har det skjedd ting", sa hun og smilte. Jeg var kommet meg opp i 6 cm, endelig! "Epidural, bedvelse auuu!" skrek jeg til Jordmoren. Det skulle jeg f og de satte snn veneflon-ting i armen min for gjre klar til epiduralen. Da jeg fikk epiduralen flte jeg at ting gikk litt bedre og riene kunne hndteres bedre en fr. N var det vaktskifte og to jordmdre var n inne med meg. Jeg husker jeg jamret om at de mtte skru opp epiduralen for jeg var s sliten. Thomas hadde sttt ved siden av meg hele tiden og kost og passet p meg, selv om jeg ikke merket at han var der var det en trygghet i seg selv. Plutselig kjente jeg en ubeskrivelig trang til presse, og jordmor sjekket pningen igjen, jeg var n 8 cm, og det hadde jeg blitt p ca. 45 minutt, s n var ting i sving. Jordmdrene snakket litt til seg selv og bestemte seg for at jeg ikke fikk presse enda. Jeg ble kjempesint og skrek meg gjennom riene og prvde s godt jeg kunne ikke presse. Jeg ble bedt om sitte p alle fire og puste godt i lystgassmaska. Enda sintere ble jeg da jordmora sa at jeg mtte si "tut tut tut" da jeg pustet ut. Det kunne hun drite i! Det var nesten umulig ikke presse n og endelig fikk jeg grnt lys og fikk lov presse. Da gikk det fort skal jeg si dere. Jeg presset for harde livet, men jeg fikk beskjed om roe det litt ned slik at han ikke kom for fort. Etter noen minutter fikk jeg lillemann opp p brystet uten forvarsel, selv om jeg kjente at det sved noe helt sinnssykt p slutten. Jeg ble kjempeletta og plutselig var alle smerter forsvunnet. Jeg hadde vondt i halsen etter ha skreket s mye under pressriene at jeg var blitt hs, men n bare grt jeg. Han var helt perfekt, frisk og fin og hele 4 kg! 7 minutter klarte jeg presse ham ut p, s jeg er ganske stolt av meg selv! Jeg mtte sy 5 sting, men det hele var verdt det!





Den bortkomne hund

For noen dager siden forsvant vr elskede Sottie fra heim og hus. Han var borte i et og et halvt dgn fr vi, takket vre facebook, fant ham i god behold p Hyland. Det mistenkes at noen har tatt ham med seg, for det er ikke likt Scottie stikke av p den mten, men heldigvis var facebook raskere en politiet, som faktisk visste at det var en hund med hans beskrivelse som befant seg p Hyland, men de tok ikke kontakt fr vi fant ham selv.

Likte du bildene?

Koselig og "stress" sndag

Dagen startet relativt sent for meg og Odin idag ettersom han bestemte seg for ha fest midt p natten. Det endte med at vi ikke fikk svn p yet fr klokka 3 og da er det vanskelig komme seg opp tidlig. Da vi sto opp var det rett p tur med mamma (mormoren til Odin) ut til Aboreet. Vognen jeg har verdens drligste hjul s det ble skikkelig humpetur for Odin, noe som han ikke hadde noe imot heldigvis. Vi gikk en times tid fr mamma skulle hjem se p ski p TV. Den flotte samboeren min (faren til Odin) har tullet med dgnrytmen sin s han l og sov da jeg kom hjem klokka to. Dovendyr! Jeg og Odin koste oss med mat og film til dovendyret sto opp, for da brakte det ls. Han skulle nemlig finne den gamle pcen sin for den nye har konket helt ut, 2. gang p rad. Etter ha endevendt hele leiligheten kom vi til den konklusjon at den var ikke finne. Annet en det har vi det koselig her nede og Odin har vert en engel i hele dag. Jeg glemte minnekortet til kameraet idag s da blir det bare mobilbilder desverre.






Bilder

Slenger inn noen bilder jeg har tatt!

Hva synes du?

Blanke ark

God kveld! Som de fleste vet har jeg hatt blogg p blogger.com ganske s lenge, men for noen uker siden ble den hacket, tror jeg da i alle fall. Pluttselig kunne jeg ikke poste noenting eller endre p instillinger og hele bloggen s ut som et takras, veldig synd fordi jeg likte designet og domenet. Men ut av asken kommer en ny blogg, en p blogg.no! Grunnen til at jeg ikke har likt blogg.no er fordi jeg er skikkelig drlig p koding, jeg har rett og slett ikke satt meg inn i det og jeg liker ikke ta design som andre har laget. Jeg er veldig pirkete p utseende p internettsider s jeg kommer nok til jobbe meg opp fra dette enkle jeg har n.

Kort fortalt, for de som ikke vet, heter jeg Marte, kommer fra den voksende byen Sandnes og er mor til en liten krabat p 2 mneder. Jeg ble fdt 5. mai 1992 og er dermed 20 r. Jeg skal prve f lagt in fdselshistorien nr jeg kan hvis det er nskelig. Jeg er veldig glad i ta bilder s, som p den andre bloggen, kommer jeg til legge ut en del bilder. Det var vel det jeg hadde si for n s fr dere flge med hvis det er av interesse.

Her er lille sjnnasen min Odin!



Kort fortalt; Navnet er Marte, alderen er 20 og hobbyene er foto, tegning, spill og musikk. Har en liten krabat som ble fdt 7/11/12 ved navn Odin. Instagram; minkenmarte

hits