Cutie



Kommer igjen?



Begynte å savne å legge ut bilder må jeg si, men jeg kommer kanskje med mer når PCen min kommer tilbake fra reperasjon.

Morgenstund har gull i munn




Min største skatt




Kosefredag!

Idag gikk Jeg, Janne og Odin på Pastabakeriet og åt oss gode og mette! Kjekt å komme seg ut med venner for en gangs skyld. Det blir mye hjemmesitting når du har en liten baby, noe som er greit i seg selv men kan i lengden bli litt ensomt. Kjekt å ha gode venner som bor et steinkast unna! Hadde pasta cabonara, en av mine favoritter, så jeg var relativt fornøyd!






Minecraft sunset

Spilte litt minecraft idag, så her får dere et flott bilde av solnedgangen (før zombiene kommer og jager deg inn i huset). Kjekkeste spillet i verden!




Sminke og telefon

Visste ikke hva jeg skulle ta bilde av idag ettersom jeg har brukt hele dagen til å rydde og ikke vert ute. Derfor viser jeg heller favorittene av det jeg smører i trynet daglig hihi.


Jeg smører ikke denne i trynet, hehe, men dekselet er så søtt!

God morgen




God natt

Nå er det rett før lille Odin sovner og med det er det på tide at jeg og hopper i loppekassa. Dagen idag har vert rolig med lite til og fra. Jeg fikk søkt barnehageplass til høsten så får jeg krysse fingrene og håpe på det beste, for da kan jeg gå på skole til høsten. Ellers ikke så mye mer å si en at livet er bra og ting går kjempeflott. Odin var litt småhissig idag morres, men det gav seg da vi kom oss avgårde på tur.






Dagen som snudde livet mitt på hodet.

Dette ble skrevet under graviditeten. Å beholde Odin var den beste avgjørelsen jeg noen gang har gjort.

Jeg hadde nettopp søkt på folkehøyskole langt mot nord og var i ekstase, etter to år med jobbing ville jeg begynne med skole og studier, reiser og masse annet kjekt man skal gjøre i våre yngre år. Opp i alt styret, alle planer og forventninger glemte jeg av at p-piller er viktige saker, dermed begynte jeg å slurve uten helt å tenke over det selv. Plutselig en dag i februar synes jeg at jeg var litt vel seint ute, noe jeg fortalte kjæresten med en gang. Det var altså en mulighet for at jeg var blitt gravid. Der og da bestemte jeg meg fult og helt at abort var eneste utvei, for nå var det skole og fremtiden min som var viktig. Han var med på den, ikke virket han særlig bekymret heller. Jeg bestemte meg for å vente litt for å se om mensen dukket opp og det ble til at jeg ventet mange uker. Så kom mensen, trodde jeg, men det var falsk alarm fikk jeg vite i etterkant. Det var først uka etterpå jeg kjøpte en test bare for å være helt bombesikker, men jeg var egentlig sikker på at det ikke var noe. Ikke var jeg kvalm, kastet ikke opp en eneste gang, ikke hadde jeg smerter noen steder. Ingen av graviditetssymptomene var tilstede hos meg.

Jeg tok testen helt ut av det blå en dag. Laget meg noe å spise mens jeg ventet og trasket bekymringsfri mot testen. Positiv? Jeg ble ikke noe særlig redd, for jeg tenkte at den måtte være feil, så jeg dobbeltsjekket pakken. Joda, jeg var gravid ifølge testen. Hjertet mitt begynte å småhoppe når jeg så at den var 99% sikker. ?Reklame som ikke stemmer?, tenkte jeg. Venninna mi (som jeg bor sammen med) kom gående forbi. ?Er den positiv??spurte jeg. Hun visste jeg hadde mistanke. ?Ja, det er den?. Da kjente jeg at svetten kom, men jeg forble rolig. Vi små snakket litt om saken til kjæresten min kom hjem.

Jeg fortalte han med en gang. Ingen reaksjon. ?Du vet jo hva du skal gjøre?, sa han bestemt. Jeg kjente jeg ble sint, mest på meg selv, at jeg ikke engang hadde vurdert å beholde. Det var noe helt annet å sitte der og vite at barnet ditt vokste i magen din, at det var du som måtte avbryte begynnelsen på et liv. Jeg ringte venninna mi og fortalte hele historien og vi gikk ut for å ta en tur. Hun snakket mye om det å ta abort og følelser rundt dette. Det gav meg masse synspunkter for og mot, noe som hjalp meg i valget. Jeg møtte kjæresten på vei hjem, det så ut som om han hadde roet seg og hørte på det venninna mi hadde å si. Etterpå gikk han på trening med en kompis og jeg gikk hjem. Jeg satt på dataen og søkte på alt som hadde med barn og graviditet å gjøre, leste andres historier og så alle muligheter fra hvert sitt perspektiv. Da han kom hjem satte han seg ned og så veldig rolig ut. Han smilte og sa at han støttet meg i hva en jeg valgte. Jeg er en realist, jeg visste at om jeg skulle beholde ville det bli en grusvei uten like, og muligheten for å ende opp alene tenkte jeg alltid på.

Dagene gikk og jeg hadde bestilt legetime og tenkte å ta turen innom helsestasjonen. Jeg ville ikke fortelle foreldrene mine før jeg hadde valgt, ellers hadde jeg nok tatt abort, for å vinne en diskusjon mot pappa er som å vinne i lotto. Kjæresten var veldig glad plutselig, og sa hele tiden at det var flott og hvor mye han gledet seg. Legen min (som jeg tror er veldig imot abort) kom med mange grunner for at jeg skulle beholde og forklarte mange muligheter jeg hadde for både studier og økonomi. Helsesøsteren sa og det at dette var noe jeg måtte tenke nøye gjennom, for jeg vurderte sterkt å ta abort uten at noen fikk vite om det, ikke engang foreldrene mine. Innerst inne ville jeg beholde barnet mitt, jeg tenkte alltid på hvordan hun/han ville se ut, hvilket kjønn det blir osv. Jeg begynte å legge merke til barn på gaten, barneklær i butikker og barnelyder ellers. Jeg kjente meg så utrolig glad og varm at å ta abort ble til slutt ikke aktuelt.

Jeg ringte foreldrene mine, fortalte hans mor og noen få andre venner. Jeg bestilte ultralyd time og fant ut at jeg var 9 uker på vei og at termin var 2. november. Hjertelyden var sterk og frisk og alt var som det skulle. Vi var begge glade for å bli mamma og pappa, men kunne ikke helt vise det ettersom våre foreldre var i terpemodus. Ikke var vi modne nok, ikke hadde vi gode jobber, ikke var vi ferdig utdannet og ikke visste vi hva vi begikk oss ut i. Alle disse tingene hadde jeg allerede grublet i timevis på så å høre detfra dem ble som en oppsummering, men tristere. Jeg følte jeg hadde sviktet hele familien min, at jeg var den skitne lille jenta som ikke ble noe. Jeg tenkte på hva folk kom til å si, hva de kom til å hviske bak ryggen min osv. Det ble et kaos av en annen verden for å få meg til å kvitte meg med det før uke 12. Foreldre sto i kø for å overbevise meg (selv om de støttet meg i valget mitt)om at å fjerne klumpen i magen var det eneste rette. Jeg ble så lei at jeg begynte og ikke å ta telefonen, ikke svare på mail eller facebook, bare stengemeg selv inne og vente det ut. Kjæresten var flink å trøste meg og gav meg mye håp i tunge tider. Så kom 12. uke og kaoset var over, nå var det bare å gjøre det beste utav situasjonen som det ble sakt. Heldigvis var det en lettelse åhøre at foreldrene mine støttet meg og var en smule glade for å bli besteforeldre. Jeg forstår at de tenker på meg og fremtiden min, og de vil bare at jeg og barnet skal få en god fremtid. Det er ingenting jeg vil mer en å tilrettelegge en god fremtid for barnet mitt. Jeg er tross alt 20 år gammel, mye eldre enn mange unge mødre, jeg er i teorien voksen og burde klare dette helt fint. Hvis 15 åringer klarer det helt fint, skal jeg også klare det. Altsom trengs er mye hard jobbing fremover.




Odin








Tur i kulda

Var på trilletur med mamma (mormoren til Odin) idag og fikk knipset noen bilder. Det var kjempekaldt ute så vi hadde pakket oss inn i store boblejakker! Odin var godt pakket inn i ullklær og lå i Voksi-posen sin, god og varm.






Iskaldt!


Gina følte for at hun skulle vise sin vakre autfait idag :)

Den slitte sko




Odin koser seg

Etter dagens trilletur fikk Odin trene litt på gulvet. Han er veldig sterk og klarer nesten å snu seg fra mage til rygg! Flinke lille krabat.




Odin var med jentene på spa-kveld

Kort fortalt var vi en gjeng som fikk besøk av en selger fra Forever Living som fortalte oss om produktene deres, som hovedsaklig er hudpleie. Vi har hatt en lignende kveld før som handlet mer om Aloe Vera. I kveldens demonstrasjon og presentasjon fikk vi et herlig fotbad og fikk rense ansiktet med forskjellige produkter som skrubb, cleanser, serum, toner og to forskjellige fuktighetskremer. Etter vi var ferdige føltes huden min silkemyk! Veldig positivt at vi får prøve produktene før vi kjøper noe. Anbefaler folk som liker hudpleie og ser etter gode produkter til å like facebook-siden til hun som selger dem, da kan dere se tilbud og oppdateringer. PS: Jeg har veldig sensitiv hud og får ofte kviser og uren hud av å bruke kremer, men disse er helt magiske, tro meg! Odin sov mesteparten, ellers måtte jeg jo ta bilder av han og Gina. Fikk noen relativt morsome bilder av de to bestevennene! Nå glemte jeg å legge ved at dette skjedde hjemme hos Gina.


Vi fikk et kjekt ark hvor vi kunne krysse av det vi ville ha og bestille produktene der og da, nyttig!


Slik så Gina ut etter en heftig maske som stivnet helt da hun fikk den på. Nå vet jeg hvordan hun kommer til å se ut i fremtiden!


Ingen fortalte meg at vi måtte ankomme uten sminke, så jeg måtte fjerne den der og da.


Måtte nesten le meg halvt i hel da jeg så forskjellen på utrykkene her, yndig!


Sist men ikke minst duckface!

Kaldt vær ute idag




Så var kvelden kommet




Odins autfait denne strålende Tirsdagen



Var han ikke søt? :)

Odin er pakkesel!

Haha, nei vi legger ikke ting oppå ham hvis noen tror det! Jeg og Janne tok en tur til butikken idag, og jeg drikker utallige mengder melk, så jeg kjøpte 3 melkekartonger og 3 eplejuice, og siden jeg ikke gidder å bære alt det tunge helt hjem legger vi alt under vognen som er helt perfet! Da slipper vi å bære på det tunge og kan bare trille det avgårde. Laget taco med kylligkjøttdeig og masse salat, mmm! Ellers har jeg ryddet og vasket litt idag, som jeg ikke fikk helt ferdig så prosessen fortsetter imorgen når Thomas kommer seg avgårde på skolen.






 

Fødselshistorien

Først og fremst må jeg si at det er deler av fødselen som er relativt tåkete for meg, men jeg skal prøve å fortelle den så godt som mulig. Det hele begynte natt til tirsdag 6 november. Meg og Thomas hadde vert på Ikea og kjørt rundt hele dagen i forveien og på kvelden sto jeg og hoppet opp og ned for å prøve å få fortgang i ting. Midt på natten kjente jeg plutselig et popp i magen og så rant vannet ut i hele senga. Thomas spratt opp som ei kule og hoppet rundt som en forvirra kanin mens han pakket siste rest av klærne sine. Jeg måtte stå på badet og vente på at vannet skulle minske, men det tok minst en halvtime før jeg turte å kle på meg for å reise til sykehuset. Da vi kom til sykehuset i 2 tiden ble jeg lagt på CTG (en maskin som måler rier og hjertelyden til barnet) og lå der i en 20 minutt før vi fikk rom. Jeg hadde på dette tidspunktet ikke særlig vondt, men kjente fremdeles noen små rier som kom og gikk. Jeg ble sjekket og hadde 3 cm åpning, altså veldig tidlig i fødselen. Jeg fikk ligge i badekaret en stund for å roe meg ned og slappe godt av og bare vente på at mer skulle skje. Til slutt sa jordmor at jeg skulle få noe å sove på og at Thomas skulle få seng slik at han kunne være med meg hele natten. Jeg fikk ei svær morfinsprøyte i låret for å dempe smertene noe og ei sovepille. Den morfinsprøyten og pillen gjorde meg bare kvalm og svimmel så det synes jeg var helt unødvendig.

Morgenen etter ble jeg sjekket igjen og da hadde jeg dessverre ikke åpnet meg mer en sist gang, lå bare på 3 cm da også, så jeg ble bedt om å gå hjem og heller vente der til smertene eskalerte og riene kom mer regelmessig. Jeg ble lettere sint og frustrert og begynte å lure på hvor lenge jeg skulle gå rundt med disse smertene. Det ble kveld før vi kom hjem og jeg var blitt relativt sliten. Vi prøvde å sove litt men jeg bare våknet når riene kom og tok tak i Thomas og jamret av smerte. Til slutt ble det så gale at jeg ikke orket mer og jeg mente at det ikke var lenge igjen nå. Så vi kjørte tilbake til sykehuset og denne gangen lovet de at jeg skulle ikke bli sendt hjem igjen, takk gud! Jeg fikk et nytt rom uten badekaret, noe som jeg ble irritert på for jeg hadde gledet meg til å ligge oppi der. Thomas var kjempeflink som prøvde å oppmuntre meg og få i meg mat og vann, selv om mesteparten bare kom opp igjen. Da kom jordmor for å sjekke åpningen min og jeg var bare kommet meg opp i 4 cm på all den tiden. Jeg husker jeg ble så frustrert og tenkte at jeg aldri kom til å få han ut. Hvis jeg ikke hadde åpnet meg mer til klokken 8 skulle jeg settes igang med drypp og det hele, noe jeg ikke ville. Jeg fikk igjen ei sovepille men nektet morfinen siden jeg følte ikke den hjalp sist gang og da hjalp den vel heller ikke nå. Jordmora sa at det var greit og fant seng til Thomas (som var sliten selv av lite søvn) også fikk vi fred til å prøve å sove. Sovepillen fungerte ikke i det hele tatt og det tok ikke lang tid før jeg omtrent skrek meg gjennom smertene fra riene. Jordmor foreslo at jeg skulle ta en dusj for å lindre smertene litt. Turen bort til dusjen var det verste jeg noen gang har vert med på, for det føltes ut som om ryggen min knakk i to hver rie. Da jeg endelig kom meg inn i dusjen var det helt fantastisk godt, og jeg ble sittende der inne i kanskje en time. Thomas passet på meg hele tiden. Det største problemet oppsto da jeg skulle ut av dusjen og tilbake på rommet mitt, for da hadde jeg så vondt og var så sliten at jeg klarte ikke å reise meg. Jeg prøvde hele tiden men jeg måtte sette meg ned igjen. Det endte dermed med at jeg måtte sitte i rullestol de ti meterne tilbake til rommet.

Etter en lang natt med rier ser man slik ut!

På morgenkvisten, etter å ha ligget og sugd i lystgassmaska hele natten kom jordmor og sjekket åpningen igjen. "Her har det skjedd ting", sa hun og smilte. Jeg var kommet meg opp i 6 cm, endelig! "Epidural, bedøvelse auuu!" skrek jeg til Jordmoren. Det skulle jeg få og de satte sånn veneflon-ting i armen min for å gjøre klar til epiduralen. Da jeg fikk epiduralen følte jeg at ting gikk litt bedre og riene kunne håndteres bedre en før. Nå var det vaktskifte og to jordmødre var nå inne med meg. Jeg husker jeg jamret om at de måtte skru opp epiduralen for jeg var så sliten. Thomas hadde stått ved siden av meg hele tiden og kost og passet på meg, selv om jeg ikke merket at han var der var det en trygghet i seg selv. Plutselig kjente jeg en ubeskrivelig trang til å presse, og jordmor sjekket åpningen igjen, jeg var nå 8 cm, og det hadde jeg blitt på ca. 45 minutt, så nå var ting i sving. Jordmødrene snakket litt til seg selv og bestemte seg for at jeg ikke fikk presse enda. Jeg ble kjempesint og skrek meg gjennom riene og prøvde så godt jeg kunne å ikke presse. Jeg ble bedt om å sitte på alle fire og puste godt i lystgassmaska. Enda sintere ble jeg da jordmora sa at jeg måtte si "tut tut tut" da jeg pustet ut. Det kunne hun drite i! Det var nesten umulig å ikke presse nå og endelig fikk jeg grønt lys og fikk lov å presse. Da gikk det fort skal jeg si dere. Jeg presset for harde livet, men jeg fikk beskjed om å roe det litt ned slik at han ikke kom for fort. Etter noen minutter fikk jeg lillemann opp på brystet uten forvarsel, selv om jeg kjente at det sved noe helt sinnssykt på slutten. Jeg ble kjempeletta og plutselig var alle smerter forsvunnet. Jeg hadde vondt i halsen etter å ha skreket så mye under pressriene at jeg var blitt hås, men nå bare gråt jeg. Han var helt perfekt, frisk og fin og hele 4 kg! 7 minutter klarte jeg å presse ham ut på, så jeg er ganske stolt av meg selv! Jeg måtte sy 5 sting, men det hele var verdt det!





Den bortkomne hund

For noen dager siden forsvant vår elskede Sottie fra heim og hus. Han var borte i et og et halvt døgn før vi, takket være facebook, fant ham i god behold på Høyland. Det mistenkes at noen har tatt ham med seg, for det er ikke likt Scottie å stikke av på den måten, men heldigvis var facebook raskere en politiet, som faktisk visste at det var en hund med hans beskrivelse som befant seg på Høyland, men de tok ikke kontakt før vi fant ham selv.

Likte du bildene? 

Koselig og "stress" søndag

Dagen startet relativt sent for meg og Odin idag ettersom han bestemte seg for å ha fest midt på natten. Det endte med at vi ikke fikk søvn på øyet før klokka 3 og da er det vanskelig å komme seg opp tidlig. Da vi sto opp var det rett på tur med mamma (mormoren til Odin) ut til Aboreet. Vognen jeg har verdens dårligste hjul så det ble skikkelig humpetur for Odin, noe som han ikke hadde noe imot heldigvis. Vi gikk en times tid før mamma skulle hjem å se på ski på TV. Den flotte samboeren min (faren til Odin) har tullet med døgnrytmen sin så han lå og sov da jeg kom hjem klokka to. Dovendyr! Jeg og Odin koste oss med mat og film til dovendyret sto opp, for da brakte det løs. Han skulle nemlig finne den gamle pcen sin for den nye har konket helt ut, 2. gang på rad. Etter å ha endevendt hele leiligheten kom vi til den konklusjon at den var ikke å finne. Annet en det har vi det koselig her nede og Odin har vert en engel i hele dag. Jeg glemte minnekortet til kameraet idag så da blir det bare mobilbilder desverre.






Bilder

Slenger inn noen bilder jeg har tatt!

Hva synes du?

Blanke ark

God kveld! Som de fleste vet har jeg hatt blogg på blogger.com ganske så lenge, men for noen uker siden ble den hacket, tror jeg da i alle fall. Pluttselig kunne jeg ikke poste noenting eller endre på instillinger og hele bloggen så ut som et takras, veldig synd fordi jeg likte designet og domenet. Men ut av asken kommer en ny blogg, en på blogg.no! Grunnen til at jeg ikke har likt blogg.no er fordi jeg er skikkelig dårlig på koding, jeg har rett og slett ikke satt meg inn i det og jeg liker ikke å ta design som andre har laget. Jeg er veldig pirkete på utseende på internettsider så jeg kommer nok til å jobbe meg opp fra dette enkle jeg har nå.

Kort fortalt, for de som ikke vet, heter jeg Marte, kommer fra den voksende byen Sandnes og er mor til en liten krabat på 2 måneder. Jeg ble født 5. mai 1992 og er dermed 20 år. Jeg skal prøve å få lagt in fødselshistorien når jeg kan hvis det er ønskelig. Jeg er veldig glad i å ta bilder så, som på den andre bloggen, kommer jeg til å legge ut en del bilder. Det var vel det jeg hadde å si for nå så får dere følge med hvis det er av interesse.

Her er lille sjønnasen min Odin! 



Kort fortalt; Navnet er Marte, alderen er 20 og hobbyene er foto, tegning, spill og musikk. Har en liten krabat som ble født 7/11/12 ved navn Odin. Instagram; minkenmarte

hits